Historien om Snakkepakken samisk

Man trenger ikke å ha samisk bakgrunn for å fascineres av denne spennende kulturen.

Av Lena Malinovsky, utvikler av Snakkepakken®
Oppdatert 15. januar 2023

Den rette kulturelle bakgrunnen

Personalet i barnehagen og skolen skal realisere det myndighetene formulerer, nemlig å knytte samisk perspektiv til både merkedager og hverdagsliv. Men ofte skaper noe en brems rett før praktisering. Dette «noe» kan handle om at vi er ukomfortable med å formidle deler av en kultur vi ikke opplever å ha direkte tilknytning til. Vi vil så gjerne øke bevisstheten rundt indre faktorer som samiske verdinormer og tenkesett, men ender opp med å skrape litt på overflata og trekke frem ytre kjennetegn. Vi fargelegger sameflagget, ser en film om reindrift og spiser bidos. Det som dessverre er tilfellet i mange barnehager og skoler i dag, er at det som gjøres ofte blir tilfeldig og avhengig av den enkeltes engasjement og initiativ. Det handler altså ikke om personalets uvilje til å gå i gang, men derimot om mangelfullt formidlingsmateriell. Med Snakkepakken samisk unngår vi forenklede fremstillinger preget av eksotifisering og stereotypier. Snakkepakken samisk lar det samiske inngå i planene året rundt, ikke kun 6. februar.

Fortellingen som innfallsvinkel til kulturformidling

Kvier du deg for å formidle samisk kultur fordi du ikke har den rette kulturelle bakgrunnen? Tenk da over følgende: Har du formidlet Æsops fabel «Løven og musa» – og dermed deler av gresk kultur? Fransk kultur med Charles Perraults «Rødhette og ulven»? Engelsk kultur med Robert Southeys «Gullhår og de tre bjørnene»? Ukrainsk kultur med Alf Prøysens gjendiktning av «Skinnvotten»? Dansk kultur med H. C. Andersens «Prinsessen på erten»? Svensk kultur med Elsa Beskows «Den bittelille kona»? Norsk kultur med Peder Christen Asbjørnsens «De tre Bukkene Bruse»? Kan du svare «ja» på ett eller flere av disse spørsmålene så har du utvilsomt gitt barnet innblikk i verdens kulturarv. Sammen har dere tatt spennende dypdykk i fortids visdom. Så følgelig kan du selvsagt også formidle samisk kultur gjennom eventyr! Dette fordrer imidlertid at du har materiell tilgjengelig når du skal formidle historier av og med Norges eget urfolk, samene. Og det får du med Snakkepakken samisk og trykksakene «De åtte årstidene».

Konkreter

Du skal være rimelig proff hvis du kun skal gjøre bruk av stemme, blikk, mimikk, fakter og gester for å «kle på» fremføringen din, gi ordene substans og fenge publikum. Det som gjør Snakkepakken så populær, er drahjelpen alle konkretene gir. Og denne kjensgjerningen har jeg støttet meg til i utarbeidelsen av Snakkepakken samisk – i materiellet er alt du trenger av fortellinger, gjenstander og tegninger på plass.

Har du allerede fortalt med konkreter så vet du at denne måten å formidle på når mye dypere inn til barnet enn ord alene.

Mange av figurene i Snakkepakken samisk har et kulturelt tilsnitt uten å være utstillingsobjekter. Gjenstandene tåler ivrige barnehender og spiller aktive roller i fortellingene. Dette gjør handlingen lettere å ta inn. Heftets praktiske pappbukk gjør at det kan stå som en miniflipover. Med fortellingsteksten godt synlig så kan du fremføre replikkene parallelt med at du bruker begge hendene til figurføring.

Naturfotografi som kulisse

På motsatt side av hver fortelling finner du et helsides naturfotografi. Bildet fungerer som kulisse og bakteppe for gjenstandsleken. Landskapsbildet bidrar til å opprettholde og forsterke barnets innlevelse og tydeliggjør hvilken årstid fortellingen tilhører. Tradisjonell samisk livsstil er sterkt knyttet til årstidenes skiftninger. De åtte fortellingene følger kretsløpet og bringer oss tettere på samiske verdinormer og tenkesett. Fortellingene er gode kilder for en verdensforståelse, livsanskuelse og tankeverden som kan gi innblikk i en annerledes logikk enn den vi forholder oss til i vårt moderne samfunn.

Åtte årstider

Vanligvis er en årsplan satt opp i et tolvmåneders-hjul. I Snakkepakken samisk er året rundt-systematikken ordnet i et samisk åtteårstidshjul. På en plansje er fortellingene plassert i årstidshjulet med tegninger til hver fortelling. Plansjen gir informasjon om fortellingenes essens, om typiske trekk i samisk fortellertradisjon og om hva hver fortelling lærer oss. Last plansjen ned her (pdf).

Hva er egentlig kultur?

En kultur kan sies å være personligheten til et fellesskap. Og bruks- og prydgjenstander – som ei komsekule – sier noe om atferd, skikker, tanker, følelser og produktivitet som er knyttet til et slikt fellesskap. Disse såkalte kulturelle artefaktene tilhører den materielle bestanddelen av kulturen. Gjenstandene i Snakkepakken samisk gir visuelle og taktile nøkkelord-opplevelser knyttet til åtte fortellinger fra Sapmi og tilgang og innsikt i en fascinerende kultur.

Snakkepakken samisk er skapt i nært samspill med samiske samarbeidspartnere og med Snakkepakken som modell.

Komsekulen – en kulturell artefakt

I samisk kultur er ei komsekule en viktig gave til den nyfødte eller til dåpsbarnet. Ei sølvkule over komsen, ei opphengt barnevugge, ville stogge underjordiske krefter het det seg. Derav navnet komsekule eller šiella som betyr beskyttelse på nordsamisk. Ei komsekule i ekte sølv kan koste mange tusen kroner. Vår utgave er vakkert utført i nikkelfritt stål og til en langt mer overkommelig pris. Lenken har et rundt anheng med gjennombrutt mønster. Inni lager ei sølvfarget kule en vakker og sped ringle-lyd.

Fire fundamentale faser i livets begynnelse

Å bære smykker er universelt og en sedvane tilbake til eldgamle tider, hensikten er dekorasjon, men også å oppnå trygghet, styrke og mot. I fortellingen «Runebomma, samegudinnene og den magiske reisen» møter vi kvinnen som ønsker seg ei datter. En sjaman trommer på runebomma for å påkalle Máttaráhkká, Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká. Gudinnene opptrer på vegne av fire fundamentale faser i livets begynnelse: Legemliggjørelse, unnfangelse, graviditet og oppvekst. Mora får hjelp og gir sin nyfødte datter ei komsekule i ærbødig takknemlighet.

Økologi, sosial struktur og ideologi

Vi kan gjøre kulturbegrepet litt tydeligere ved å utdype det i kategoriene økologi, sosial struktur og ideologi.

Økologi

Økologi sier noe om måten vi mennesker tilpasser oss naturen på. Samisk kultur handler mye om å bruke, men ikke forbruke naturen. Tar vi noe, ja så må vi gi tilsvarende for å opprettholde en balanse. Samisk kultur sett i lys av økologi-kategorien fremheves særlig i senhøst-fortellingen «Stjernene som lyste opp vinternatten». Revungen tar kråkas egg og muligheten for å frembringe en ny generasjon. Himmelbjørnen trår til og forlanger at revungen må bøte på denne tragedien. Revungen må hjelpe den ulykkelige og barnløse kråkemora gjennom den lange, forestående vinteren.

Sosial struktur

Sosial struktur sier noe om et slags medlemsregister basert på normer og regler, for eksempel så må du være godkjent for å få stemme i sametingsvalget. Samisk kultur sett i lys av sosial struktur-kategorien fremheves særlig i forsommer-fortellingen «Da Gábbabátni ble bortført i Bussás sekk». Jenta ønsker seg essensielle ting som stadfester den samiske identiteten hennes. Katten holder henne vekk fra enhver mulighet, men heldigvis ordner en tapper gutt opp så ønskene blir realisert.

Ideologi

Ideologi sier noe om hvordan verden og samfunnet bør fungere, fra høytidstradisjoner til daglig folkeskikk. Et verdigrunnlag støpes for eksempel gjennom en kulturs historier og myter. Samisk kultur sett i lys av ideologi-kategorien fremheves særlig i sommerfortellingen «Gaupa som holdt øye med Elle». Vi møter ei jente som er redd og ensom på skolen, noe som gir seg utslag i magesmerter. Nabokona Inga er sjaman og ser det som sitt formål å helbrede Elle med omsorg, naturmedisin og ritualer.

Refleksjoner fra tre eventyrskapere

Bortsett fra «Da bjørnen ble stubbrumpet» baserer fortellingene seg på historier som er skapt i samtid av Astrid Ingebjørg Swart, Máre Helander og David Egeland. I utviklingsprosessen spurte jeg hvem de ønsket å nå frem til, hva det har vært viktig å formidle og hvor de har hentet inspirasjon fra. Og her kan du lese hva de svarte.

Snakkepakken samisk sine tre historieskapere favner mye av det som er karakteristisk for samiske fortellinger. Dermed kan vi alle ta en eventyrlig rundreise i Sápmi.

HVEM har Astrid, Máre og David ønsket å nå frem til?

Astrid sier at det har vært viktig å nå barnet. Máre er enig og legger til «kanskje fremfor alt samiske barn i Norge». Máre håper at du lar deg inspirere til å skape kreative eventyr sammen med barnet: «Barnet har en fantasi som kan ta deg til stadig nye høyder, finn frem din kilde til eventyrlig inspirasjon!» David lagde sitt eventyr til ett- til treåringene på avdeling Snøspurven. Han ønsket å nå de aller yngste på en spennende og lærerik måte ved å fremheve nyansene mellom dyr som har likheter med reinsdyret. Prinsessen representerer dem som er nysgjerrige på slike relasjoner.

HVA har det vært viktig å formidle?

«Vår tilnærming til naturen, hvordan den indre natur forenes med den ytre», forklarer Astrid, «derfor har jeg flettet inn sider ved samisk sjamanisme, og også moralen i hverdagen, slik at vi finner den gylne middelvei i livet». Máre svarer: «Noe som gir gjenklang hos barnet, noe det kan identifisere seg med». Hun er inne på at lærdom barnet har høstet i barnehagen får spennende uttrykk i lek, en lek hun har fanget og gjengitt i form av en berettelse. At barnet kan se spor av sin egen lek og fantasi i en gjenfortelling, tror Máre er med på å gi økt motivasjon og mestringsevne. David sier: «Jeg ville formidle det samiske ved å få fram de samiske fargene over himmelen, kulden og reinsdyret som til slutt åpenbarer seg. Den som stiller spørsmål finner svar, og kanskje til og med en ny venn. Man bør være åpen, nysgjerrig og spørrende til livet rundt seg, blant annet ved å sammenligne ukjent (samisk) med kjent (norsk)».

HVOR har de hentet inspirasjon fra?

«Opplevelser fra oppveksten ispedd fantasi mens jeg har skrevet», sier Astrid, «gnisten kommer også fra de eldre i Finnmark i Tana. De brukte å fortelle disse historiene. Mye ble beskrevet som sant og ekte, noe de selv hadde erfart å se». Máre trekker frem barnet som sin største kilde, men også nærmiljø, samisk kultur og egen oppvekst. David forteller at formidlingen av nordlysets farger stammer fra de typiske samiske fargene på drakter og flagg. Eventyret hans gjenspeiler erfaringene hans som nybakt pedagogisk leder da han gradvis ble kjent med kulturen i en samisk barnehage. «Den flotte, spennende kunnskapen jeg tilegnet meg kommer av at jeg selv har vært nysgjerrig og interessert».

Og det er det som er så fortryllende og magisk med eventyr, historier og fortellinger. Når vi vandrer inn i berettelser om virkelighetsfjerne fantasiverdener – så se der ja, der ligger gammel kunnskap hvilende på trygg og solid bunn. Vi virvler visdommen opp og lar den omslutte oss. Og dermed kjenner vi konturene av oss selv litt bedre.

Bearbeidelsen av de upubliserte tekstene

Jeg har fått lov til å strukturere, bearbeide og omformulere tekstmaterialet. Dette har vært nødvendig for å gi fortellingene et ensartet preg og en muntlig replikkform tilpasset gjenstandslek. Tekstene er også justert for å få med det rike utvalget av konkreter i Snakkepakken samisk.

Se-hør-gjør-le-lek-lær-metodikken setter alle sanser i sving og tilbyr glede, spenning og forventning uansett morsmål, med eller uten samisk opphav.

De åtte fortellingene

1. Gjenferdet i bjørkemyra

Det kan være mer mellom himmel og jord enn vi aner.

Tidlig høst, august – Čakčageassi

Sommeren er på hell og naturen bugner av næringsrik grøde. Vi blir kjent med en familie som sanker tyttebær og multer. For lenge siden mistet noen hjemmet sitt i en branntragedie her. Ei vedkasse med lokk er alt som er bevart. Og nok engang skjer det noe uhyggelig på denne plassen.

Anna, Piera, mamma og hunden Muste er på bærtur. Barna blir fanget av et spøkelse på en plass hvor det tidligere har vært brann. Heldigvis klarer trofaste Muste å berge de to livredde barna.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle gjenferd. Fortellingen lærer oss blant annet at tidligere hendelser kan henge igjen og at noen er mer mottakelige for disse energiene enn andre.

2. Da stallo stjal bjørnens sølvmynter

Spektakulære opplevelser kan bryte traumer og gi positive erfaringer.

Høst, september og oktober – Čakča

Høsten gir naturen gyldne farger og fugler trekker sørover. Vi blir kjent med kråka som både er stand- og trekkfugl. Den finnes langs kysten, i innlandet, på fjellet og i områder med menneskelig virksomhet. Vi møter kråka idét den med rolige vingeslag tar tause og blyge Niilas med på en skjellsettende flyvetur over fjellet til kysten – og stallo.

Stallo har forskanset seg i en lavvo med bjørnens pengesekk. Kråka ber engstelige Niilas om assistanse. Frykt for å snakke har ført til ensomhet og isolasjon, men Niilas trår til. Han blir belønnet med ting han har savnet og lengtet etter: Talegaver, vennskap og penger.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle store, sterke og dumme stallo. Figuren representerer ondskap. Stallo plager samer, men kan overlistes med mot og klokhet. Fortellingen lærer oss blant annet at onde sirkler kan brytes ved å skifte perspektiv.

3. Stjernene som lyste opp vinternatten

Naturen kan gi oss varsler om hvordan vi bør behandle den.

Senhøst, november – Skábma

Skábma er den nordsamiske benevnelsen på mørketida da sola er under horisonten hele døgnet. Vi blir kjent med en uvanlig allianse på frossen jord under beksvart stjerneglitrende vinterhimmel.

Revungen lurer til seg kråkas egg. De samiske gudenes sendebud, selveste himmelbjørnen, blir rasende og sier: «Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke den, hvis vi tar, må vi gi.» Revungen må pent hjelpe kråka gjennom den lange og kalde vinteren.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle stjerner, himmel, stein, planter og vann og betrakte dem som besjelet og levende. Fortellingen lærer oss blant annet å se innbyrdes forhold mellom dyr og minner oss på hvordan vi skal behandle omgivelsene våre.

4. Snøprinsessen og reinsdyret

Vi kan utvide horisonten vår ved å sammenligne ukjent med kjent.

Vinter, desember og januar – Dálvi

Vinteren er her og aktiviteter rundt snø, is, advent og jul er fremtredende sysler i de tusen hjem. Vi blir kjent med de fire dyra i hjortefamilien og lærer litt om nordlyset.

Snøprinsessen spør sin far snøkongen, elgen, hjorten og rådyret i vinterland om hva som kjennetegner et reinsdyr. I en drøm med nordlysets fargespekter som bakteppe får hun svar; kun hos reinsdyra har også hunnen gevir.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle dyr og får oss til å se nyanser i dyras oppførsel og egenskaper. Fortellingen lærer oss blant annet å være åpne og undrende til livet da kunnskap erverves gjennom nysgjerrighet og interesse.

5. Da bjørnen ble stubbrumpet

Eleven kan overliste sin læremester.

Senvinter, februar og mars – Giđđa-Dálvi

6. februar er samefolkets dag og begivenheten markeres over hele landet Vi blir kjent med isfiske. En gavmild fisker deler fangsten sin med reven, for fangstmannen vet å kunne berge seg allikevel.

Reven imponerer ungen sin ved å snylte på fiskerens fangst og tilrøver seg fisk på bekostning av sjøsamens gavmildhet. Deretter lurer reven bjørnen til å stikke halen ned i isen. Hullet fryser til og bjørnen klager. Det er fiskene som biter, narrer reven, trekk til! Å nei! Bjørnehalen røk av.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle formaning, men ofte ispedd et pedagogisk aspekt da det anses å nå dypere inn til barnet. Fortellingen lærer oss blant annet å reflektere over hvem som lurer hvem? Den fysisk sterke som krever noe fra den svakere? Den snarrådige som duperer den enfoldige?

6. Runebomma, samegudinnene og den magiske reisen

Samisk mytologi kan kaste lys over livets store mysterier.

Vår, april – Giđđa

Det er vår og alt som har ligget i dvale våkner til liv igjen. Snart spirer og gror det overalt. Vi blir kjent med prins Mattis som sammen med sin Gollenieida byr oss på kjærlighet i luften og sommerfugler i magen.

Ei samekvinne ønsker seg barn. Sjamanen tilkaller samegudinnene med runebomma: Urmoderen Máttaráhkká og døtrene Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká. Kvinnen føder Gollenieida. Seks år frem i tid er jenta på en reise med magiske hester, alver og drømmepartneren.

Samisk fortellertradisjon kan gi informasjon om åndeverdenen, gi kunnskap om krefter som mennesket ikke rår over og være lagt til andre sfærer. Fortellingen lærer oss blant annet å viske ut skillet mellom virkelighet og myte og tilbyr innsikt, forklaring og veiledning.

7. Da Gábbabátni ble bortført i Bussás sekk

Språk tilegnes best når vi kan delta aktivt.

Forsommer, mai – Giđđageassi

Nå begynner den varme og grønne sommerperioden som blant annet inneholder markeringen av 17. mai. Vi blir kjent med to barnehagebarn som har samisk herkomst. Barna er opptatt av den forestående skolestarten etter sommerferien. Hva innebærer det å slutte i barnehagen og starte på skolen?

Femåringen Gábbabátni sitter i en lavvo i Oslo og ser for seg de to største ønskene sine bli oppfylt – å lære samisk språk ved å gå på skole. Hun rives ut av dagdrømmen. Den lumpne katten Bussa bortfører jenta til Svartslottet. Jevnaldrende og tapre Anders må befri Gábbabátni.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle navngitte steder, personer og alder for å virke mer troverdig. Fortellingen lærer oss blant annet om fornorskningsprosessen, et mørkt kapittel i historien da samer skulle gjøres til nordmenn både språklig og kulturelt.

8. Gaupa som holdt øye med Elle

Det som mange kaller overtro kan også kalles tro på krefter i naturen.

Sommer, juni og juli – Geassi

Midtsommer og ferietid preger denne sesongen. Vi blir kjent med Elle som syns det er deilig at ferien lager et avbrekk i en utrygg skolehverdag. Allikevel sliter jenta med å føle seg trygg. Heldigvis har hun gode støttespillere.

Elle er redd og ensom på skolen, noe som gir seg utslag i magesmerter. Hun går ofte alene, men har, uten å vite det, en trofast følgesvenn i den sky gaupa. En dag sender mamma Elle til nabokona Inga som er en samisk noaide. Sjamanen helbreder Elle med omsorg, naturmedisin og ritualer.

Samisk fortellertradisjon kan omhandle noaider med evne til å fjerne blokkeringer og helbrede syke. Fortellingen lærer oss blant annet at ubehandlete spenninger fører til sperringer som hindrer kroppens livsenergi i å strømme fritt.

Nøkkelordene på flere språk

Teksten i trykksakene «De åtte årstidene» er på norsk bokmål. Dette danner et godt utgangspunkt for deg som vil oversette fortellingene muntlig til andre aktuelle språk. Snakkepakken samisk inneholder «Mine første tusen ord» –bøker på både bokmål, nord– (rød), lule– (grønn) og sørsamisk (blå). Bøkene gjør det spennende og interessant med ordtilegnelse og ordsammenligning.

Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge. Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang, men inntrykket er likevel at daglig bruk av de samiske språkene er i tilbakegang. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket.

regjeringen.no.

Snakkepakken samisk har tekst på bokmål og retter seg mot alle barnehager og skoler i Norge.

Innholdet

Ideen om Snakkepakken samisk ble sådd allerede i år 2008 i forbindelse med et kurs jeg holdt i regi av styrer Máre Helander i samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Første utgave kom i 2016. Snakkepakken samisk har som mål å skape språklig, sosial og kulturell vekst – uansett deltagernes morsmål – med fortellinger, gjenstander og tegninger.

Unike gjenstander

Det skjer at figurer går ut av produksjon eller har svært lang leveringstid. Derfor er jeg i en kontinuerlig søkeprosess etter fullgode alternativ. Elg skaffes lett enten fra Bully, Collecta eller Schleich, våre tre leverandører av kvalitets-plastdyr. Komsekule derimot, er en unik artefakt og svært vanskelig å oppspore på markedet.

Et pedagogisk prinsipp – ett ord, én gjenstand.

For å få innpass i Snakkepakken samisk skal figuren speile en kultur i pakt med naturen. Dette fordrer nennsomt bearbeidede materialer. Jeg leter over hele verden for å finne det «helt riktige». Komsekulen kommer fra Doreen Beads i Yiwu, et fjellrikt fylke i Jinhua i Zhejiangprovinsen i Kina. Byen ble grunnlagt 220 f.Kr. og er hjemmet til ledende skikkelser innen kunst, litteratur, utdannelse og teknikk.

Reinsdyrskinnet kommer fra Granberg Garveri som har holdt til i Ølensvåg nord i Rogaland fylke siden 1951.

Sekken i solbrunt reinskinn lages av Kero i Sattajärvi, Lappland i Sverige. På beitetur er reinen i nærkontakt med nordlys og midnattssol, og den harde fjellvinden, lavet i sørskråningene, den arktiske kulda og insektbittene fra myra gir reinsdyret dens unike karakter.

Runebomma er fra finske Lappituote som produserer gjenstander som reflekterer den lapplandske atmosfæren. Mange har opp gjennom tidene forsøkt å tegne kart over geografi i det hinsidige. Samiske runebommer var ofte utstyrt med et kart over åndeverdenen for å forhindre at sjamanen skulle gå seg vill der.

Snakkepakken samisk-posen og formidlingsteppene i hvitt/grønt og blått/brunt er designet av meg og sys av Nabo design i Oslo. De to teppene skaper underlag og grobunn for gjenstandslek. De i alt fire fargene gir assosiasjoner til hvit snø, grønt gress, blått vann og brun jord. Posen har fargene til det samiske flagget i rødt, gult, grønt og blått. Posen tilbyr funksjonell oppbevaring og egner seg godt til føle/trekk-opp-lek.

Scooteren/pulken og sleden er designet av meg og lages av Telleby Verkstäder i Sverige.

Reven, revungen, bjørnen, kråka, bjørketreet, blåklokkealven, rosenkvartsalven og huskyen er håndlagde Ostheimer-figurer fra Zell unter Aichelberg i Sør-Tyskland. Disse ettertraktede samleobjektene er svært kostbare. Ostheimer har stor tro på at kvaliteten kan merkes i en figur som er laget av omsorgsfulle hender. Treet er lokalt og behandlet med giftfri maling og økologisk olje.

De tolv dukkene har et tilpasset design av meg og blir håndsydd av dukkemakerne hos Bonecas Atelier Evi i Sao Paulo i Brasil. Lik Ostheimer har bedriften en antroposofisk tilnærmelse. Evi-dukkene har bøybare armer og ben. Økologisk materiell benyttes så langt det lar seg oppdrive.

Det dramapedagogiske aspektet er viktig i Malinovsky-metodikken. Muntlig fortelling kombinert med gjenstandslek tilgjengeliggjør samisk budskap og gjør oss til aktive deltagere.

Ivrige barnehender

Snakkepakken samisk er ment å stimulere språk og fantasi og gi støtte til både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Gjenstandsformidling – projisert eller overført lek – handler om å gi liv til figurene ved å tilføre bevegelse og lyd. Skal se-hør-gjør-le-lek-lær-metodikken innfri så må gjenstandene være robuste nok til å tåle ivrige barnehender. Innholdet som er CE-godkjent er testet og godkjent etter gjeldende sikkerhetsregler. Noe av innholdet, som reinbjella, har betegnelsen miniatyrgjenstander og skal kun disponeres av personer over 14 år, dette innebærer at voksne skal være sterkt nærværende når gjenstandene brukes.

Abstrakte guder uten materielle manifestasjoner

Fortellingene tar oss med på en reise året rundt. Samefolket deler tradisjonelt året inn i åtte årstider i stedet for tolv måneder. Fortellingen «Runebomma, samegudinnene og den magiske reisen» er lagt til årstiden gidda – som tilsvarer april. Når våren gjør sin ankomst møter vi fire samiske gudinner som representerer livets emning. Nå slører vi grensen mellom virkelighet og myte, vi får informasjon om åndeverdenen og kunnskap om krefter utenfor menneskelig kontroll. Vi sender vesle Gollenieida ut på en fremtidsreise der hun treffer magiske hester, snakkende planter og selveste drømmepartneren.

I januar 2021 gjorde Astrid og Máre meg kjent med moren og de to søstrene til Uksáhkká (som allerede var med i den nevnte fortellingen ). Å oppspore bilder av de privatlagde tøydukkene som nevnt på Wikipedia* lyktes meg ikke, ei heller å finne kommersielle gudinne-dukkesett i salg på markedet. Et prototype-utseende på gudinnene synes ikke å eksistere.
*Kilder: Louise Bäckman «The Akkas, a study of four goddesses in the religion of the Saami» i «Studier i samisk religion», Stockholms universitet (2013) og Gustav Rank «Lapp female deities of the Madder-akka group» (1955).

Selv om de fleste samiske guddommene var abstrakte uten materielle manifestasjoner, skal det ha vært vanlig at samiske kvinner hadde et sett med dukker, som regel tøydukker, som representerte de fire mødregudinnene. Dukkene ble laget av mor eller bestemor, som en beskyttelse.

Wikipedia

Artikkelen Samiske barn skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor, publisert på barnehage.no 25. oktober 2021, handler om den samiske Oslo-barnehagen Cizáš og besøket av statsråd og kunnskapsminister Tonje Brenna i forbindelse med samisk språkuke. Styrer Máre Helander opplyser om at barnehagen vil ha fokus på de gamle samiske gudinnene Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká i de neste ukene:

«Vi har turt å begynne å forske litt på dem. Da jeg vokste opp husker jeg at det var veldig hysj, hysj. Man skulle ikke snakke om disse gudinnene fordi det var så skambelagt på grunn av fornorskningspolitikken. Nå har vi hentet frem igjen de ikoniske heltene våre og vil snakke med barna om hvilken funksjon de har i den samiske kulturen», forteller Helander.

Kraftfulle gudinner i et dempet og barnevennlig uttrykk

Dukkene er spesialdesignet til Snakkepakken samisk for å kommunisere historier for og med de yngste. Evi-modellen anskueliggjør de kraftfulle gudinnene på en dempet, myk, taktil og barnevennlig måte.

I tolkningsprosessen så jeg på gudinnenes tilholdssted og roller. Artikkelen «Samisk tro om guder og gudinner» på sjamanforbundets nettside viser til at gudene er avbildet på runebommer ut ifra hvor de har sine maktområder. Dette sier noe om hvordan ulike virkelighetssfærer henger sammen:

Verden vi blir født inn i, lever i og dør i. Guder på jorda.
Himmelen sett fra jorda med sol, måne og stjerner. Guder på himmelen og i lufta.
En verden over himmelen. Overhimmelske guder.
En underjordisk verden. Underjordiske guder.

Stammoren Máttaráhkká og døtrene hennes Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká er sentrale guder på jorda. Det ga derfor mening å materialisere dem i form av menneskeskikkelser. Det tykke, bløte og dypt varmbrune vadmelstoffet i draktene forsterker det moderlige og frodige og forbinder gudinnene og moder jord.

Fargepalett og symbolbruk er i rødt, oransje, grønt og brunt for å vise gudinnenes styrker og egenskaper. Dukkene har hver sin farge på hår, perlekjede og symbol. I tillegg har urmoderen fått oppsatt hår og kappe. Máttaráhkkás røde hjerte er legemliggjørelsen. Sáráhkkás oransje ild er unnfangelsen. Juoksáhkkás grønne pil er graviditeten. Uksáhkkás brune gammeåpning er oppveksten.

Vadmel er velkjent fra jordfunn helt fra tidlig jernalder. Til den samiske drakten brukes to typer vadmel; hjemmetovet gákkis og fabrikkprodusert bádja. Gákkis er et vevd ullstoff som er tovet eller stampet. Perler er et materiale som er vanlig å bruke blant østsamene, men også i det lule- og sørsamiske området. Perler brukes på luer, belter og kofter.

Kilde: snl.no

Máttaráhkká

Kraft: Gir kropp til barnet
Symbol: Hjerte (liv)
Farge: Rød

Sáráhkká

Kraft: Plasserer barnet i livmoren og beskytter graviditeten
Symbol: Ild/flammer (lidenskap)
Farge: Oransje

Juoksáhkká

Kraft: Kan gripe inn og forandre jentas kropp til en gutt
Symbol: Pil (bue, samling og jakt)
Farge: Grønn

Uksáhkká

Kraft: Tar vare på barnet i de første leveårene
Symbol: Gamme-åpning* (gulv og dør)
Farge: Brun

Dukke-pilotprosjekt

Å lage et dukkesett fra scratch er en langvarig prosess. Den innledende dialogen med Atelier Bonecas Evi i Brasil handlet mye om dukkemakernes behov for å se bilder av eksisterende gudinnedukker, noe jeg ikke kunne skaffe tilveie. Våren 2021 hadde jeg blyantskissene mine klare og «låste» dem med svart permanent-tusj. Tegningene ble skannet, vektorisert og kolorisert av Petter Foss. Dukkemakerne i Brasil fikk arbeidstegninger og transformerte nå grunnmodellene sine til det som skulle bli samiske snakkepakke-dukker.

Måneder gikk med flere titalls e-poster frem og tilbake mellom Haga i Nes kommune og São Paulo. Daglig leder Franz Rotermund med tysk morsmål og jeg med norsk morsmål kommuniserte skriftlig på engelsk. Inspirert av Helanders dekorative og rikt utsmykkede Sáráhkká-figur (fotografi tidligere i artikkelen), testet vi materiell og stofflighet som kunne forsterke det eteriske tilsnittet; silke, blonder, organza, tyll, filt, bomull, vadmel, plysj, tovet ull og perler. Tidsforskjellen gjorde at e-postene fra Brasil ofte nådde meg sent på kveld. Å motta de aller første fotografiene ble en jublende, feststemt og gledesfylt natt-opplevelse i september 2021. Så gikk diskusjonen videre om hva som fungerte og hva som måtte korrigeres. For eksempel måtte babydukken (lille Gollenieida) passe under skjørtet på kvinnedukken for å illudere svangerskaps-perioden.

Skallebånd

Skjørtene og koftene på noen av dukkene måtte lages kortere så fottøyet ble mere synlig fordi jeg skulle montere et skallebånd på hver dukkefot i Norge. Inger Marit hos Maritex Gávpi hjalp meg å velge passende skallebånd til henholdsvis sjamanen, damen og jenta og mannen og gutten.

Sjøsamene i Kvænangen holdt det for meget stygt om en gutt gikk med kvinnekomager eller en pike med mannskomager.

Kilde: nordligefolk.no / Anders Larsen

Å fange «det samiske» i form av en dukke

Det er både spennende og krevende å fange «det samiske» i en dukke samtidig som dukken må tåle varsomt lekende hender. Alt i alt må dukkenes apparisjon – utseende, fremtoning og preg – i siste instans tilskrives min personlige tolkning. Resultatet vil forhåpentligvis svare til forventningene.

Eventyr har alltid røtter i virkeligheten

Når du leker og illustrerer handlingen i en fortelling med figurer og tegninger, ja så vekker du også fortids visdom til liv. Jeg vil påstå at om et eventyr er aldri så fantasifullt, så har det alltid røtter i virkeligheten. Mitt ønske er at du bruker fortellingene i Snakkepakken samisk og De åtte årstidene som utgangspunkt og inspirasjon for turer, matlaging, håndverk og mimring om «forna dagar», egne minner, barndom og oppvekst. Jeg tror fullt og fast på at slike sysler er svært så effektive i bevaring og viderebringing av kulturarv.